Etter gårsdagens snøstorm, var det deilig å våkne opp til opphold og strålende sol. Vi startet dagen med et tur i parkene rundt her. På vei hjem treffer vi nabolagets lille terrorist. Hun er en ca 5 kg stor ulldott, med null språk og generelt dårlige manerer. Som regel prøver vi bare å unngå henne så godt vi kan, fordi jeg vet at det bare blir bråk, men i dag hadde vi ikke annet valg enn å passere henne på en ganske smal sti. Nadia overser så godt hun kan og kommer seg forbi, mens Melis blir stående litt avventende. Ser at begge jentene står ganske stivt og rekker å tenke at nå smeller det snart, da Melis overraskende løser opp spenningen med et lite lekebyks. Dessverre er ikke lille frøken terrorist særlig mottagelig og velger angrep i stedet for lek. Det hele var svært udramatisk da begge var i bånd og tumultene varte ikke lenger enn et sekund eller to, men ble litt lei meg på Melis sine vegne, når hun prøver å bruke språket sitt og ikke blir hørt. Nadia hørte og gikk faktisk i mellom de to to småjentene og ga terroristen et lite alvorsord. Det synes jeg var på sin plass, da det er fryktelig lite populært om jeg skal gå inn og korrigere andre sine hunder, men om Nadia gjør det, er det jo ingen stor sak.
(ser selv at jeg skryter av bikkjene mine i denne lille historien, og påstår at de er perfekte, (mamma ville kalt meg myrsnipe) de er på ingen måte det altså, men det kan jeg heller fortelle om en annen gang:-)
Senere på dagen var vi ute å gikk tur i lysløypa sammen med Siw (som går på samme instruktørkurs som meg), samboeren hennes og Simba (en utrolig flott Portugisisk vannhund). Melis digger Simba, fordi han bryr seg veldig lite om henne, så hun dilter etter han som en skygge. Utrolig søtt å se på. Det er ikke det at Simba ikke er sosial, tror bare han er veldig lur. På slutten var alle tre hundene trebente pga isklumper i potene, men bortsett fra det hadde vi en kjempekoselig tur, selv om vi gikk å vasset i nysnø og det var bitende kaldt.